Det Norske Akademis Ordbok

florentin

florentin 
substantiv
BØYNINGen; florentinen, florentiner
UTTALE[florənti:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
om tidligere forhold
 (utenlandsk) mynt
 | jf. florint
SITAT
  • da løsnet han den lille skinnpungen med florentiner fra beltet og tok ut tre mynter
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)