florin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; florinen, floriner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
florinen
ubestemt form flertall
floriner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flori:´n]
ETYMOLOGI
via fransk, fra italiensk fiorino, av fiore 'blomst', kalt slik fordi den florentinske florin
(mynt) var preget med en lilje
BETYDNING OG BRUK
1
myntvesen
(forskjellig slags) utenlandsk mynt i eldre og nyere tid,
særlig om nederlandsk mynt (gylden)
SITATER
-
han tapte … alle sine hollandske floriner
-
i august ble [Wolfgang] ansatt som konsertmester med en lønn av 150 floriner
-
florinen … avløste den gamle sølvsolidus i 1252
-
de la mynter på øynene [til den døde], byens mynt, florinen, verdens mest gangbare
2
I england
toshillingstykke i sølv
SITAT
-
ti engelske floriner