Det Norske Akademis Ordbok

florin

florin 
substantiv
BØYNINGen; florinen, floriner
UTTALE[flori:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk, fra italiensk fiorino, av fiore 'blomst', kalt slik fordi den florentinske florin (mynt) var preget med en lilje
BETYDNING OG BRUK
1 
myntvesen
 (forskjellig slags) utenlandsk mynt i eldre og nyere tid, særlig om nederlandsk mynt (gylden)
SITATER
  • han tapte … alle sine hollandske floriner
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 198 1959)
  • i august ble [Wolfgang] ansatt som konsertmester med en lønn av 150 floriner
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 50 1943)
  • florinen … avløste den gamle sølvsolidus i 1252
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 21 1956)
  • de la mynter på øynene [til den døde], byens mynt, florinen, verdens mest gangbare
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 32 1985)
2 
I england
 toshillingstykke i sølv
SITAT