Det Norske Akademis Ordbok

florentiner

florentiner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; florentineren, florentinere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
florentineren
ubestemt form flertall
florentinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flår(ə)nti:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av latin florentinus 'som gjelder Florentia (Firenze)'
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Firenze
SITATER
  • florentineren Franco Sacchetti levede omtrent imellem aarene 1335 og 1410
     (Drammens Tidende 27.02.1817/3/2)
  • synekdokisk
     
    florentinerens brændende kundskapstørst
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 4 1927)
  • florentinerne hadde ikke råd til å la pengefyrsten [Cosimo de’ Medici] rømme
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 21 1985)
  • [Dantes] egne bysbarn i helvete … gjenkjenner ham som florentiner
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 46)