floing substantiv BØYNINGen; floingen, floinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall floingen ubestemt form flertall floinger UTTALE[flo:`iŋ] ETYMOLOGI avledet av flo; jf. suffikset -ing BETYDNING OG BRUK dialektalt kort, plutselig regnbyge | jf. iling SITAT fint marknasveir! Aaja. Blev kanske en floing? (Johan Bojer Samlede verker I 168)
