Det Norske Akademis Ordbok

fyrtøy

fyrtøy 
substantiv
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vūrtuch; annet ledd tøy
BETYDNING OG BRUK
redskap til å frembringe ild med
SITATER
  • [han grep] efter piben og fyrtøiet
     (Hans Aanrud Fortællinger III 2 1923)
  • igjen leter hun forgjeves i lommene på kåpen. Denne gangen efter et fyrtøy
     (Finn Carling Oppdrag LBK 1991)