flanør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flanøren, flanører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flanøren
ubestemt form flertall
flanører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flanø:´r]
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som flanerer
; elegant dagdriver
; slentrer
EKSEMPEL
-
storbylivets flanører
SITATER
-
[Balzac var] selskabsmand, kurtisør, flanør, libertiner(Dagbladet 1893/132 Nils Kjær)
-
flanører med likeglade miner
-
det er på mange måter flanørens ånd som svever over denne boks sider
-
for Walter Benjamin er flanøren byens sanne elsker
-
i et stormagasin er det så mange kikkere, eller flanører, som går og ser seg om, uten egentlig å ha noe bestemt der å gjøre