Det Norske Akademis Ordbok

slentrer

slentrer 
substantiv
BØYNINGen; slentreren, slentrere
UTTALE[sle`ntrər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av slentre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
lediggjenger
; flanør
 | jf. driver
SITAT
  • slentreren … hverken forakter eller begjærer gleder, som driver apatisk gjennem minuttene fra måltid til måltid, lik elven gjennem sivene
     (Nordahl Grieg De unge døde 174 1932)