Det Norske Akademis Ordbok

flammekaster

flammekaster 
substantiv
ETYMOLOGI
etter tysk Flammenwerfer; jf. kaster
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 nærstridsvåpen som sprøyter ut en brennende tyktflytende væske
 | jf. gresk ild
SITATER
  • etter at japanerne er blitt svidd ut av en fjellstilling ved hjelp av flammekastere, rykker amerikanske landstigningstropper fram på Okinawa
     (Verdens Gang 03.07.1945/1)
  • soldater fra den italienske hæren forberedte seg på å begynne denne dystre jobben med flammekastere i morges
     (VG 07.11.1966/8)
  • av og til ble røyken splittet av ildstrålen fra flammekastere og gnistregnet fra tunge granater
     (Alf R. Jacobsen Nikkel, jern og blod 158 2006)
  • hun står i desserthjørnet med noe som ligner en flammekaster i hånda og brenner sukkeret på en crème brûlée
     (Dagsavisen 01.03.2011/18)