Det Norske Akademis Ordbok

flake

Likt stavede oppslagsord
flake 
substantiv
BØYNINGen; flaken, flaker
UTTALE[fla:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt flaki 'flatt tak eller skjerm av ved, kvister, tæger e.l.'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 luke, lem, plate av fjeler
1.1 
lem av sammenspikrede bord til å dekke over last med om bord
SITAT
1.2 
danseplatt
SITAT
  • stemningen på flaken var så høy, at hun [artisten] valgte å holde det gående utover natten, nesten til den lyse morgen
     (Bergens Tidende 12.07.1999/30)
2 
dialektalt
 underlag av bord eller stokker, f.eks. under hus på fuktig grunn
2.1 
skogbruk
 (lag av) tømmer lagt i bare én høyde
SITAT
  • furu som ikke er malmen og furutop … henlægges paa land i enkelt flake
     (Tidens Tegn 1926/232/1/6)
2.2 
jevnt utbredt lag av noe
; flo
3 
mediefag
 flak
4 
dialektalt
 (is)flak
 | jf. isflake
SITAT
5 
nå sjelden
 bred stripe, flekk (f.eks. av lys, røyk, vann)
SITATER
  • [vokskjerten] kastet en flake av lys opunder det lave, skimlede loft
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 316)
  • solen falder i flaker indover bøgernes lass
     (Olaf Bull Digte 39 1909)
  • [sollyset sank] i flaker nedover de mørkstammede lindetrær
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 145 1919)
  • denne lyslette flake var … kommet til svagt at fortone sig som en fugl
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 194)
  • der fôr en flake av blekhet over ansiktet
     (Peter Egge Inde i Fjordene 111 1920)
  • en blygraa røg koger op derude, løsner sig i store flager
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 143)
  • paa gulvet sived fugtigheden i store flager
     (Amalie Skram Samlede Værker II 174)
  • da fór der en flake av rødt over ansiktet paa den lange gutten
     (Andreas Haukland Ane Marie Arnaas 9 1927)
  • jf.
     
    blodflake
     (Jonas Lie Gaa paa! 230 1882)