Det Norske Akademis Ordbok

fløytist

fløytist 
substantiv
BØYNINGen; fløytisten, fløytister
UTTALE[fløiti´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fløyte med suffikset -ist, etter tysk Flötist; jf. fløytenist
BETYDNING OG BRUK
musikk
 musiker med fløyte som instrument
; person som spiller fløyte (i et orkester)
 | jf. fløytespiller
SITATER
  • en kollega av henne i Bergensfilharmonikerne, fløytist, ofte brukt som solist
     (Arild Dahl Forskjønnelsen 166 1999)
  • den som betaler fløytisten, bestemmer melodien
     (Johan Galtung Johan uten land 153 2000)