Det Norske Akademis Ordbok

fløyte

Likt stavede oppslagsord
fløyte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fløyten, fløyter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fløyten
ubestemt form flertall
fløyter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fløi`tə]Uttale-veiledning
VARIANTfløyt
ETYMOLOGI
via nedertysk fleute, eller direkte fra nederlandsk fluit; muligens samme ord som fløyte
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 (eldre nederlandsk type) rundgattet, flatbunnet, smalt tremastet skip
 | jf. fløytskip
SITATER
  • i 1595 ble det i Hoorn for første gang bygget en «fløit», en skute av helt ny fasong
     (Aftenposten Aften 10.09.1964/3/3)
  • fløyten hadde vært i København med spansk vin, nå skulle den til Antwerpen
     (Vera Henriksen Pilegrimsferd 147 1971)
  • den hollandske fløyten lenger ute skal fungere som proviantskip
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)