MODERAT BOKMÅLfløytet, fløytet, fløyting
preteritum
fløytet
perfektum partisipp
fløytet
verbalsubstantiv
fløyting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til fløyte (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
blåse på fløyte, signalfløyte
; gi fra seg fløytesignal
SITAT
-
Gjøviktoget fløyter hest og dundrer forbi(Lars Elling Fyrstene av Finntjern 232 2022)
2
f.eks. om fugl
frembringe lignende lyd som en fløyte
SITAT
-
en stær har fløitet i Vestre Aker(Morgenbladet 1931/95/4/4)
3
foreldet, om menneske
plystre
SITATER
-
han [gikk] og fløjtede om i stuen
-
jeg fløited sagte
-
Per fløytet lavt, for seg selv