Det Norske Akademis Ordbok

flørte

flørte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLflørtet, flørtet, flørting
preteritum
flørtet
perfektum partisipp
flørtet
verbalsubstantiv
flørting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flø:`rtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk flirt, grunnbetydning 'gi et lett støt, knipse'; se også flørt og flørtern
BETYDNING OG BRUK
1 
drive flørt (med noen)
EKSEMPEL
  • flørte med blikket
SITATER
  • spille tennis og flirte med erfarne smaapiker
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 112 1930)
  • jeg gav mig … til å kokettere ugenert med ham – det lettere ord «flirte» var ikke født den gang [omkring 1880]
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 101 1936)
  • [jentene] serverte gjestene mens de blunket og flørtet åpenlyst
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen 29 1997)
  • vi flørter jo ikke, vi er kollegaer. Kollegaer snakker sammen. Kollegaer ler sammen. Det er vanlig
     (Camilla Sandmo Jente (17) ikke savnet 102 2021)
  • det mange menn lengter etter, er at hun fortsetter med å vise erotisk interesse for ham, at hun kan flørte, holde blikket, gi ham et lekende smil eller et raskt kjærtegn i forbifarten
     (Fanny Duckert Kvinne 50+, hva nå? 149 2024)
2 
overført
 gå overfladisk eller uforpliktende inn i
; leke
 | jf. lefle
EKSEMPEL
  • ungdommer som flørter med narkotika
SITATER
  • jeg har bare flørtet med regelbruddet
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord 210 2011)
  • flørte med svart magi og mørke krefter
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 29 2022)