Det Norske Akademis Ordbok

flørte

flørte 
verb
BØYNINGflørtet, flørtet, flørting
UTTALE[flø:`rtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk flirt, grunnbetydning 'gi et lett støt, knipse'; se også flørt; se også flørtern
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig om mann og kvinne
 drive flørt
; drive kurtise
EKSEMPEL
  • flørte med blikket
SITATER
  • spille tennis og flirte med erfarne smaapiker
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 112 1930)
  • jeg gav mig … til å kokettere ugenert med ham – det lettere ord «flirte» var ikke født den gang [omkring 1880]
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 101 1936)
  • [jentene] serverte gjestene mens de blunket og flørtet åpenlyst
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
2 
overført
 gå overfladisk eller uforpliktende inn i
; leke
EKSEMPEL
  • ungdommer som flørter med narkotika
SITAT
  • jeg har bare flørtet med regelbruddet. Smykket med meg litt kontroversialitet
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)