Det Norske Akademis Ordbok

flørtern

flørtern 
substantiv
Informasjon
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flø:`rtærn]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av flørte med suffikset -ern
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
være på flørtern
1 
muntlig
 ha til hensikt å flørte
; stadig flørte
  • hun har vært konstant på flørtern etter at hun ble singel
  • han er den typen som bestandig er på flørtern
  • Follieri skal … ha vært på flørteren i New York
     (NTBtekst 18.06.2008)
2 
muntlig
 date
  • de var på flørtern i en måned uten at det ble noe mer av det
  • akkurat nå treffer jeg en gutt. Vi er litt på flørter’n
     (VG Helg 21.04.1997/56)