flørtern
substantiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[flø:`rtærn]
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
være på flørtern
1
muntlig
ha til hensikt å flørte
; stadig flørte
-
hun har vært konstant på flørtern etter at hun ble singel
-
han er den typen som bestandig er på flørtern
-
Follieri skal … ha vært på flørteren i New York(NTBtekst 18.06.2008)
2
muntlig
-
de var på flørtern i en måned uten at det ble noe mer av det
-
akkurat nå treffer jeg en gutt. Vi er litt på flørter’n(VG Helg 21.04.1997/56)