flørt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flørten, flørter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flørten
ubestemt form flertall
flørter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flø:rt]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
det å flørte
; romantisk eller lett erotisk lek mellom to (eller flere)
personer
; lett, lite alvorlig ment kurtise
EKSEMPEL
-
ha en flørt med noen
SITATER
-
jeg har noen råd til de mindre erfarne i flirt og i dåring og sånn
-
jeg innledet en munter liten flørt med flyvertinnen
-
skriftlig flørt og kurtise var nærmest en kunstform i det europeisk aristokrati og borgerskap(Erik Lundesgaard Skikk og bruk 145 2005)
-
han var verken mottakelig for bønn eller flørt(Jorun Thørring Tarantellen 318 2007)
-
en særdeles intens flørt med en av de unge advokatfullmektigene(Vibecke Groth Arvesynden 113 2009)
-
hyggelig oppførsel, eller det å spøke og tulle, blir tolket som flørt(Anka Ryall Polare kvinner 281 2022)
-
vi kan skjelne mellom fuglers varselrop og deres flørtende triller(Anne Sverdrup-Thygeson Skogen 102 2023)
-
flørtens budskap er: Jeg ser deg – og jeg liker det jeg ser!(Fanny Duckert Kvinne 50+, hva nå? 169 2024)
2
person som flørter mye
EKSEMPEL
-
han/hun er en stor flørt
SITAT
-
kjekk? Joda. En riktig storsjarmør, sa Anne-Britt. – Og litt av en flørt, spør du meg
3
person i forholdet til den han/hun flørter med
EKSEMPEL
-
min siste flørt
SITAT
-
du kom tilbake dit med en flørt som var uforanderlig høflig da det viste seg du hadde med deg en bror