Det Norske Akademis Ordbok

flørt

flørt 
substantiv
BØYNINGen; flørten, flørter
UTTALE[flø:rt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk flirt (substantiv), til verbet flirt 'flørte', se flørte
BETYDNING OG BRUK
1 
det å flørte
; romantisk eller lett erotisk lek mellom to (eller flere) personer
; lett, lite alvorlig ment kurtise
EKSEMPEL
  • ha en flørt med noen
SITATER
  • jeg har noen råd til de mindre erfarne i flirt og i dåring og sånn
     (Finn Bø Jeg tar mig den frihet 156 (1942) 1946)
  • jeg innledet en munter liten flørt med flyvertinnen
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • skriftlig flørt og kurtise var nærmest en kunstform i det europeisk aristokrati og borgerskap
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
  • han var verken mottakelig for bønn eller flørt
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • en særdeles intens flørt med en av de unge advokatfullmektigene
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
  • hyggelig oppførsel, eller det å spøke og tulle, blir tolket som flørt
     (Anka Ryall Polare kvinner 281 2022)
2 
person som flørter mye
EKSEMPEL
  • han/hun er en stor flørt
SITAT
  • kjekk? Joda. En riktig storsjarmør, sa Anne-Britt. – Og litt av en flørt, spør du meg
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
3 
person i forholdet til den han/hun flørter med
EKSEMPEL
  • min siste flørt
SITAT
  • du kom tilbake dit med en flørt som var uforanderlig høflig da det viste seg du hadde med deg en bror
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 164 1949)