Det Norske Akademis Ordbok

fjæring

fjæring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fjæ:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fjære, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å fjære, gi etter
; elastisitet
; svikt
SITATER
  • [sanden] gir behagelig fjæring under føttene
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • fjæringen er som luftputer
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 47 1985)
     | om bils fjæring
  • [han] gynget [i sofaen] for å vise at fjæringa var dårlig
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
2 
fjæranordning
SITAT
  • [scooterens] fjæring: teleskopgaffel foran og svingarm bak
     (Aftenposten 25.08.2001/31)