Det Norske Akademis Ordbok

fjun

fjun 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; fjunet, fjun
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fjunet
ubestemt form flertall
fjun
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fju:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk fjun, dansk føn 'fnugg, myrull'; samme ord som fjon
BETYDNING OG BRUK
liten og lett partikkel, f.eks. av dun, støv, snø (som kan sveve fritt i luften)
; fnugg
SITAT
  • åhøi, hvor det rusket i småbjerken oppi haugene! Nå mistet den fjunet sitt, alt det tørre grå masket fra ifjor
     (Magnhild Haalke Åkfestet 116 1936)
     | jf. mask
lite, tynt og mykt (hår)strå
; dun
SITAT
  • det første, mjuke fjunet på et spedbarn
     (Magnhild Haalke Serinas hus 98 1955)