Det Norske Akademis Ordbok

fjon

fjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; fjonet, fjon eller fjoner
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fjonet
ubestemt form flertall
fjon eller fjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fjo:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk fjun, dansk føn 'fnugg, myrull'; samme ord som fjun
BETYDNING OG BRUK
1 
liten og lett partikkel, f.eks. av dun, støv, snø (som kan sveve fritt i luften)
; fnugg
 | jf. snøfjon
SITATER
  • luften fylles av fjon og blomsterstøv, sommerdagen skjelver mellom fjerne, mørkeblå fjell
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • det snødde så vidt. Bare noen lette fjon
     (Tove Nilsen Nede i himmelen 53 2010)
  • det har snødd på og av i flere døgn. Ikke svære kjerringer, bare små, tørre fjon på fjon
     (Lars Elling Nei, dette husker vi 176 2025)
  • skiføret nærmer seg, fjon for fjon
     (aftenposten.no 13.01.2026 Simen Sætre)
2 
lite, tynt og mykt (hår)strå
; dun
 | jf. skjeggfjon
SITATER
  • Helges beste knep for å gjøre selv pistrete fjoner en anelse fyldigere
     (kk.no 07.03.2008)
  • var det virkelig noen skjeggstubber han så der, tynne som fjon var de, men likevel
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • hvite fjoner på toppen av hodet
     (Erika Fatland Sjøfareren 419 2024)