Det Norske Akademis Ordbok

fjellstue

fjellstue 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
losjihus ved fjellovergang (oppført av staten og ofte drevet av oppsittere)
 | jf. stue
SITATER
  • han kjørte dem et stykke opp mot vidda, før de stanset ved ei fjellstue
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
  • han hadde vært bestyrer på fjellstua sammen med kona si
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
  • kong Eystein Magnusson … bygde fjellstuer på Dovre
     (Aftenposten 09.10.2015/11)