Det Norske Akademis Ordbok

oppsitter

oppsitter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oppsitteren, oppsittere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppsitteren
ubestemt form flertall
oppsittere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig etter nedertysk, jf. middelnedertysk upsitter, opsitter, grunnbetydning 'person som sitter på noe (især på en hest)'
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 leilending
; bygselmann
SITATER
  • søstrenes opsitter paa nabogaarden
     (Sigrid Undset Husfrue 207 1921)
  • tre oppsittere på Hurum-gårdene forbeholdt seg rett til å fiske på østre side av Steinsevja
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
2 
særlig jus
 bruker av gård eller plass
SITATER