Det Norske Akademis Ordbok

firehjuling

firehjuling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; firehjulingen, firehjulinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
firehjulingen
ubestemt form flertall
firehjulinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av hjul med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
kjøretøy, vogn med fire hjul
 | jf. ATV, firehjulstrekker, firehjulsvogn
SITAT
  • stien var sterkt preget av at noen hadde kjørt der med firhjuling, mellom de dype hjulsporene vokste sennegraset tett
     (Bernhard Ellefsen Det som går tapt 154 2022)