Det Norske Akademis Ordbok

fintformet

fintformet 
adjektiv
BØYNINGfintformede
ETYMOLOGI
sammensatt av nøytrum av fin og perfektum partisipp av forme
BETYDNING OG BRUK
formet på en fin, vakker måte
SITATER
  • denne backfisch, hvis slanke figur og smukke, fintformede ben hadde bragt hans sjømandshjerte til at banke
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 193 1914)
  • Lajla var et vakkert barn. Hun havde et fintformet, ovalt ansigt, to nydelige smilehuller, temmelig lyst haar og store graa øine
     (Jens Andreas Friis Lajla 68)