fintfolk
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
i flertall eller kollektivt
personer som tilhører de høyere samfunnslag
; fint folk
SITATER
-
bryggesjauerne i Lissabon snitter klippfisken i strimler, som de rister og dypper i olje, mens fintfolk tillager sin bacalao en salsa med poteter, olje, løk og tomater(Norsk geografisk tidsskrift 1926–27/233)
-
fintfolket i restauranten, de som kommer i svart dress og setter pris på noe edlere enn trekkspill
-
bra han ikke skulle på møte med fintfolk, kjøpmenn eller rådmenn i dag
-
fintfolk kom enten ridende eller i karjol til Damsgård, mens andre kafegjester rodde over fjorden(Bergen byleksikon (2009) 212)| jf. karjol