Det Norske Akademis Ordbok

kvise

kvise 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kvisen, kviser
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kvisen
ubestemt form flertall
kviser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvi:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sideform til kveise
BETYDNING OG BRUK
liten, begrenset betennelse i huden
 | jf. akne
EKSEMPEL
  • ha kviser i ansiktet
SITATER
  • en oppløpen bengel med kviser og stiv snipp
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 64 1952)
  • i litteraturhistorien kryr det av unge menn med kviser og pubertetsbesvær
     (Ebba Haslund Født til klovn 46 1977)
  • hvilket sår er det du mener, er det den kvisa der? spurte legen overlegent
     (Camilla J.J. Skattvik Bare lek? 78 1980)
  • Aurora går på doen, klemmer en kvise og kommer ut igjen med neglemerker i pannen
     (Victoria Kielland Dammyr 66 2016)
  • det finnes kremer og medisiner mot kviser
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gutteboka 49 2021)
UTTRYKK
en kvise på samfunnets rumpe
muntlig
 utskudd
  • det minner meg om tiden da jeg ble sett på som en kvise på samfunnets rumpe, forteller Arild, som har vært nykter siden 1991
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)