tinte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tinten, tinter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tinten
ubestemt form flertall
tinter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`ntə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens beslektet med norrønt dyntr 'slag,
støt'
BETYDNING OG BRUK
2
blærelignende dannelse i svinekjøtt bestående av bendelorm
på tintestadiet
SITAT
-
eggene [fra bendelormen] skal utvikle seg til cyster (tinter) i muskulaturen(Aftenposten 1983/68/8/7)
3