finkutte verb BØYNINGfinkutting verbalsubstantiv finkutting FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI sammensatt av fin og kutte BETYDNING OG BRUK kutte, skjære i små stykker SITAT riv gulrøtter og finkutt kål, gressløk og vårløk (Anne Mæhlum Vilt godt sopp 30 2023)
