finkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; finkelen, finkler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finkelen
ubestemt form flertall
finkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi´ŋk(ə)l]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
botanikk