finkeljokum substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en UTTALE[fi´ŋk(ə)ljokum] ETYMOLOGI etter nedertysk finkeljochen, annet ledd omdannet av juchen 'gjødselvann', påvirket av mannsnavnet Jokum BETYDNING OG BRUK 1 sjelden finkel 2 muntlig fikenvin
