Det Norske Akademis Ordbok

finjustere

finjustere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfinjustering
verbalsubstantiv
finjustering
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
gjøre små endringer i innstillingen eller utformingen av noe for å oppnå best mulig resultat
 | jf. fin og justere
SITATER
  • en ganske liten parallell-utlignings-kondensator, som av fabrikken finjusteres og plomberes for å bringe kretsene i nøiaktig resonans
     (A-magasinet 24.01.1931/18)
  • jeg tenner på spriten og lar den brenne litt før jeg finjusterer varmen
     (Torgrim Eggen Gjeld 149 1992)