Det Norske Akademis Ordbok

finering

finering 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; fineringen, fineringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fineringen
ubestemt form flertall
fineringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fine:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til finere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
snekkerfag
 det å finere(s)
2 
finerplate
; finer
SITAT
  • en cigaret som har brændt sig tvers igjennem [bordteppet.] Hul i fineringen ogsaa
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 164)