Det Norske Akademis Ordbok

fin|fint|fine|finere|finest

6 treff

  • finere

    verb lime treplater av godt treslag utenpå et simplere ...
  • fin

    adjektiv som er av utsøkt kvalitet, iført pene klær, ren, ypperlig i sitt slag eller for sitt formål, behagelig (især skyfritt, vindstille, med solskinn), pen, ...
  • fine

    verb gjøre fin, bli fin, bli finere ...
  • fine

    substantiv slutt jf. al fine ...
  • al fine

    adverb til slutten, angitt med ordet fine jf. da capo al fine ...
  • fin de siècle

    substantiv retning i europeisk og især fransk litteratur og kunst på slutten av 1800-tallet preget av livstretthet og estetisk raffinement jf. klassisisme ...

Viser treff 1 til 6 av 6 totalt