Det Norske Akademis Ordbok

fine

Likt stavede oppslagsord
fine 
verb
BØYNINGfinet, finet, fining
UTTALE[fi:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fin
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
fine seg
 muntlig
 gjøre fin
; pynte seg
SITATER
  • De behøver ikke å fine Dem for min skyld
     (Gunnar Larsen Bull 30 1938)
  • mor som «finer seg» fordi hun skal i teselskap
     (Ebba Haslund I mangel av sverd 29 1995)
2 
om vær
 bli fin, bli finere