filiasjon
substantiv
UTTALE[filiaʃo:´n]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk filiation, tysk Filiation, til senlatin filatio (genitiv filiationis) 'det å være sønn; sønnestatus,
sønneforhold', avledet av filius 'sønn'
BETYDNING OG BRUK
1
avstamning, nedstamning fra felles opphav
; nedstamningslinje
2
overført
forhold mellom to eller flere tilstander, institusjoner
e.l. som utgjør ledd i en utviklingsrekke
| jf. kontinuitet, arv
SITAT
-
[professoren forsøker å] forklare Edward Saids begrep om «filiasjon» til et par flinke, lydhøre studenter: … Man har kommet [til universitetet] for å tilegne seg kunnskap fordomsfritt, men ender opp med å reprodusere det man tror professoren vil høre. Man lærer å sette pris på de samme verkene og de samme verdiene som institusjonen og foreleseren representerer