fiksing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fiksingen, fiksinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fiksingen
ubestemt form flertall
fiksinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi`ksiŋ]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
det å fikse(s)
SITAT
-
hvorfor gå byråkratiske veier, når fiksing går mye raskere(Aftenposten 1990/109/3/6)