fike - Det Norske Akademis ordbok

fike

verb

BØYNINGfiket, fiket, fiking

UTTALE[fi:`kə]

ETYMOLOGI

av norrønt fíkjast 'begjære'; jf. fiken; samme ord som dialektalt fike 'vimse, være urolig'; se fike; jf. fikle

BETYDNING OG BRUK

UTTRYKK

fike etter

dialektalt

være lysten på

; trakte etter

den velstand nyttet det ikke at hun fiket efter

(Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 7 1927)