fiken - Det Norske Akademis ordbok

fiken

adjektiv

MODERAT BOKMÅLfikent, fikne

nøytrum

fikent

flertall

fikne

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[fi:`k(ə)n]

ETYMOLOGI

av norrønt fiken 'lysten, grådig', avledet av fíkjast 'begjære'; beslektet med fike

BETYDNING OG BRUK

muntlig

som har sterk lyst (på noe)

| jf. nyfiken

SITAT

[nordmannen vil heller skrive] hippen og fiken [enn lysten]

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 479)

UTTRYKK

være fiken etter/på

ha lyst til

; være oppsatt på