fiken
substantiv
UTTALE[fi:`k(ə)n], [fi:´k(ə)n]
ETYMOLOGI
av norrønt fíka, fikja, fra middelalderlatin ficus; påvirket av den nedertyske flertallsformen vigen
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
frukt (egentlig fruktstand) av fikentre
SITATER
-
plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler?(Matt 7,16)
-
figener og rosiner og mandler
-
brennevin, som man på Corsica lager av fiken, importert fra Sardinia
-
minst en tiendedel av alle fuglearter og en sjettedel av alle pattedyr spiser fiken(Anne Sverdrup-Thygeson På naturens skuldre 55 2020)
2
botanikk
plante i slekten fiken
2.1
slekt i morbærfamilien av busker eller trær med melkesaft
og små enkjønnete blomster på innsiden av en rund akse
| vitenskapelig navn Ficus