fiat
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi:`at]
ETYMOLOGI
fra latin fiat, tredje person entall presens konjunktiv av fieri 'gjøres, skje'; i denne betydningen etter Luk 1,38, hvor det fortelles om engelens budskap til Maria
og hennes svar, som i Vulgata lyder Ecce ancilla Domini: fiat mihi secundum verbum tuum 'Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har
sagt'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, brukt som uttrykk for at
noe er innvilget, bevilget, akseptert og dermed vil inntreffe, finne
sted
det skje!
| jf. bliv
SITATER
-
den ulykkelige forfatter [må] enten underkaste sig hans fiat, eller appellere til cancelliet(Morgenbladet 02.061834/2)
-
dette er mennesker som ikke lar seg stampe opp av jorden eller kan skapes fikst ferdige på Kirke- og undervisningsdepartementets myndige Fiat!(Aftenposten 1963/118/2/1)
UTTRYKK
fiat lux
(etter latin fiat lux '(det) bli lys'; etter skapelsesberetningen
i 1 Mos 1,3, hvor det fortelles at verden
går fra mørke til lys, og som i Vulgata lyder Dixitque Deus: Fiat lux. Et facta est lux 'Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys')
mest overført, brukt som uttrykk for
at en skapelse eller en ny begynnelse inntreffer
-
da tingene endnu var i sin første kaotiske begyndelse, førend kulturen havde udtalt sit fiat lux! over dem
2
teologi, med direkte eller indirekte
henspilling på forestillingen om jomfru Marias ja til å bære frem
og føde Jesus til verden
SITATER
-
tenker vi tilbake på tunge sorger og harde slag, da trenger vi å gjenta vårt «fiat»(St. Olav 1945/nr. 47–48/3)
-
jf.Jomfru Marias «Fiat»: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt» (Luk 1.38)(St. Olav 2025/4/4)