ferment
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; fermentet, fermenter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fermentet
ubestemt form flertall
fermenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[færme´nt]
ETYMOLOGI
fra latin fermentum 'gjær, gjæring'
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi
mikroorganisme som kan fremkalle fermentering
SITAT
-
organiserte levende fermenter – mikroskopiske planter som måtte være til stede for at gjæringen skulle komme i stand
2
overført
person, fenomen som virker fremmende i en utvikling
EKSEMPEL
-
Brandes har vært et ferment i Skandinavias åndsliv
SITATER
-
det var denne saa høist ufuldkomne ornamentik som nu blev et nyt ferment i nordisk kunst
-
et ferment i verdenskulturen som vi ikke kan se bort fra