Det Norske Akademis Ordbok

ferment

ferment 
substantiv
BØYNINGet; fermentet, fermenter
UTTALE[færme´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin fermentum 'gjær, gjæring'
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 mikroorganisme som kan fremkalle fermentering
SITAT
  • organiserte levende fermenter – mikroskopiske planter som måtte være til stede for at gjæringen skulle komme i stand
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 56 1972)
1.1 
foreldet
 enzym
overført
 person, fenomen som virker fremmende i en utvikling
EKSEMPEL
  • Brandes har vært et ferment i Skandinavias åndsliv
SITATER
  • det var denne saa høist ufuldkomne ornamentik som nu blev et nyt ferment i nordisk kunst
     (Haakon Shetelig Norges forhistorie 220 1925)
  • et ferment i verdenskulturen som vi ikke kan se bort fra
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 57 1942)