ferme
verb
UTTALE[fæ`rmə]
ETYMOLOGI
av norrønt ferma, via middelnedertysk fermen, fra latin firmare 'gjøre fast; befeste; bekrefte', avledet av firmus, se ferm; jf. også dansk og svensk firme
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om katolske forhold
SITATER
-
[hun] mottok samtidig fermingens hellige sakrament(Morgenbladet 1925/179/371)
-
mange børn … skulde fermes
-
her er hun døpt og fermet, og her har hun gjennem alle år skriftet sine synder
-
konfirmasjonen var neste post på programmet. Av en eller annen merkverdig grunn var dette fornorsket til «fermingens sakrament» i den den gang ellers så latiniserte kirke