Det Norske Akademis Ordbok

ferme

ferme 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfermet, fermet, ferming
preteritum
fermet
perfektum partisipp
fermet
verbalsubstantiv
ferming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fæ`rmə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ferma, via middelnedertysk fermen, fra latin firmare 'gjøre fast; befeste; bekrefte', avledet av firmus, se ferm; jf. også dansk og svensk firme; se også ferming
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om katolske forhold
 konfirmere
SITATER
  • mange børn … skulde fermes
     (Sigrid Undset Korset 298 1922)
  • her er hun døpt og fermet, og her har hun gjennem alle år skriftet sine synder
     (Hulda Garborg Trollheimen 107 1927)