Det Norske Akademis Ordbok

ferdigutdannet

ferdigutdannet 
adjektiv
BØYNINGferdigutdannede
ETYMOLOGI
første ledd ferdig; annet ledd perfektum partisipp av utdanne
BETYDNING OG BRUK
som har fullført (høyere) utdanning
SITATER
  • universitetene hadde spydd ut ferdigutdannede historikere gjennom hele 1970-tallet
     (Dag Solstad Roman 1987 324 1987)
  • som ferdigutdannet psykolog var Tranströmer ansatt ved Stockholms Universitet fram til 1960
     (Jan Erik Vold Tydelig, 33 392 1999)