Det Norske Akademis Ordbok

feminin

feminin 
adjektiv
BØYNINGfeminint
UTTALE[femini:´n], [fe:´minin]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin femininus, avledet av femina 'kvinne'; jf. fransk féminin, tysk feminin
BETYDNING OG BRUK
1 
som er typisk for kvinner og deres vesen
; kvinnelig
SITATER
  • der er noget fint, ekte kvindelig i hennes spill, det er feminint i edel betydning
     (Nationen 1932/90/3/7)
  • den røde bordeauxvin kalles ofte for en feminin vin i motsetning til den maskuline burgunder. Den er den eleganteste av alle viner
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 42/1)
  • han anså stryking for å være en så feminin syssel at han hadde vanskelig for å sette seg selv i sammenheng med det
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
  • når mannsidealet mitt er maskulint, tenker jeg, hvorfor faller jeg da alltid for feminine menn?
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • hun så plutselig myk og feminin ut, ikke slurvete som hun pleide
     (Kristine Næss Rita blir forfatter LBK 2002)
  • hun syns jeg har rare klumpete sko som ikke er det minste feminine
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
  • stemmen hans er mild og behagelig, feminin
     (Pia Edvardsen En velskapt pike 159 2024)
UTTRYKK
feminin utgang
metrikk
 trykklett siste stavelse i verslinje
 | jf. kvinnelig rim
2 
grammatikk
 som er av, hører til hunkjønn
EKSEMPEL
  • feminin bøyning