fele - Det Norske Akademis ordbok

fele

substantiv

BØYNINGen; felen / fela, feler

UTTALE[fe:`lə]

ETYMOLOGI

av norrønt fiðla 'strykeinstrument med flat bunn og rett sarg', muligens fra middelalderlatin *vitula 'jubel (over seier)'; jf. fiolin

BETYDNING OG BRUK

musikk

fiolin brukt i (norsk) folkemusikk

| jf. flatfele, hardingfele

SITATER

uagtet jeg en tid gned paa fælen, saa drev jeg det jo ikke videre end til den overbevisning, at jeg skulde lægge den væk

(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 70)
hejsan, hvor hallingen går over tråkken! Ja, han Guttorm med felen er glup! Det låter og sprætter, som fos i et stup

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 32)
de hørte feler og musik og latter og støi

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 59 1879)
fossegrimen har lært spillmennene å låte på fele

(Amalie Christie Mennesket og musikken 9 1948)
spillemennene måtte stemme fela flere ganger

(Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
den ene spiller torader, den andre fele, og de spiller så lystig og godt av folk blir trøstet av tonene

(Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)

UTTRYKK

___ som ei fele

muntlig, forsterkende

svært

sinna som ei fele ble Suzy. Hun sa både «jævla møkkafarmer» og «forpulte gårdsgutt» til Thygesen

(Jon Michelet Den gule djevelens by 219 1981)
slapp av, du er frisk som ei fele

(Anne B. Ragde Dr. Zellwegers gave LBK 2002)
glad som ei fele

(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
skipperen er gæren som ei fele og nekter plent å gi Stokkan avmønstring

(Jon Michelet Skogsmatrosen 358 2012)

fotsid fele

muntlig, spøkefullt

| se fotsid

fy fela

(eufemistisk omdannelse av fy faen)

muntlig, især med positiv valør

du verden

muntlig

fiolin i sin alminnelighet

SITATER

[jeg] skal spille på en herlig Guarnerius. Min fele var ikke stor nok til orkester

(Dagbladet 1931/29/10/5)
han har fele som hovedinstrument

(Christopher Friis-Baastad Grøndahl Den sjette søvn LBK 1998)

overført, muntlig, spøkefullt

(strenge)instrument, f.eks. gitar

EKSEMPEL