Det Norske Akademis Ordbok

fektning

fektning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fektningen, fektninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fektningen
ubestemt form flertall
fektninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fe`ktniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fekte, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å fekte
; kamp
mest militærvesen
 kamp mellom mindre troppestyrker
UTTRYKK
spredt fektning
kamp i oppløst orden mellom to skytterlinjer