slegge
substantiv
UTTALE[sle`g:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
stor, tung hammer med langt skaft (brukt f.eks. av steinhugger
eller av smed til å slå på setthammeren)
EKSEMPEL
-
knuse stein med slegge
SITATER
-
Aslak [smed] er nu så hårdhændt, han – og stødt så skal han nu bruge slæggen
-
overførthøjre næven min var slægge
-
[han] løp hjem efler slægge og spæt
-
minebor og slægger
-
med en slegge knuste jeg stolene, platene, kassene, lampene, alt sammen, til bitte små biter(Nikolaj Frobenius Andre steder LBK 2001)
UTTRYKK
bruke (stor)sleggen
overført
bruke voldsom fremgangsmåte, voldsomme, knusende ord eller
tiltak
-
jf.
2
idrett
kasteredskap i form av en kule med en stålstreng som forbinder
den med et håndtak
SITAT
-
for hvem vil ha sleggekastere, selv i bur, i fri utfoldelse inne på en idrettsarena som på demokratisk vis er fylt av andre idrettsutøvere … og som når som helst kan få en sju kilos slegge i hodet?