slegge
verb
MODERAT BOKMÅLslegget, slegget, slegging 
preteritum
slegget
perfektum partisipp
slegget
verbalsubstantiv
slegging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sle`g:ə]
ETYMOLOGI
til slegge (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
særlig smedfag
hamre, bearbeide med slegge
SITATER
-
slægning(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,6 205)
-
det første år blir [smed-]lærlingen hovedsakelig beskjeftiget med slegging(Aftenposten 1937/62/5/1)
2
slå (stein) i stykker med slegge
SITAT
-
sten har han slægget og sprængt(Hamar Stiftstidende 1924/112/5/1)
3
overført, sjelden
slå, klaske hardt (mot)
SITAT
-
hovene slegget marken så grastorvene ble rafset opp og slynget til værs