meisel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; meiselen, meisler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
meiselen
ubestemt form flertall
meisler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæi´s(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk Meissel; samme ord som norrønt meitill
BETYDNING OG BRUK
kileformet stålverktøy brukt til å bearbeide stein, metall
eller tre med ved hjelp av en hammer
| jf. dikkmeisel, flatmeisel
SITATER
-
en høi sten, hvori Fosheim ved hjælp af en meisel slog hul for stangen
-
hvad tykkes Jer staa øverst som kunst, meislens eller penslens?
-
i en fin sky av steinstøv … fortsetter han å hugge i klebersteinen med hammer og meisel
-
steinhoggere brukte meisel og hakke av jern til å bryte steinen ut av berget og til å tukte eller hogge steinen til kvadere (firkantet bygningsstein)