Det Norske Akademis Ordbok

meisel

meisel 
substantiv
BØYNINGen; meiselen, meisler
UTTALE[mæi´s(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Meissel; samme ord som norrønt meitill
BETYDNING OG BRUK
kileformet stålverktøy brukt til å bearbeide stein, metall eller tre med ved hjelp av en hammer
SITATER
  • en høi sten, hvori Fosheim ved hjælp af en meisel slog hul for stangen
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 443 1903)
  • hvad tykkes Jer staa øverst som kunst, meislens eller penslens?
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 228 1910)
  • i en fin sky av steinstøv … fortsetter han å hugge i klebersteinen med hammer og meisel
     (Bjørg Vik En gjenglemt petunia 129 1985)
  • steinhoggere brukte meisel og hakke av jern til å bryte steinen ut av berget og til å tukte eller hogge steinen til kvadere (firkantet bygningsstein)
     (Margit Harsson Stein 60 2000)