fedel
substantiv
UTTALE[fe:´d(ə)l]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
straffeinstrument av tre, av form som en fiolin, med hull
til å spenne forbryterens hals og håndledd fast i
; gige
SITAT
-
[han] hadde sett stadsdøtre drives gjennem gatene med såkalt fedel eller gige om sin hals