Det Norske Akademis Ordbok

fauna

fauna 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; faunaen, faunaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
faunaen
ubestemt form flertall
faunaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fæu´na]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin Fauna 'gudinne for skog, mark og buskap', femininum til Faunus, se faun
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 dyreverden innenfor et bestemt område eller i en bestemt periode
 | jf. flora, funga
EKSEMPEL
  • juraperiodens fauna
SITATER
  • elgoksen, vår faunas stolteste dyr
     (Arbeiderbladet 1930/216/2/6)
  • et endret klima [vil] nødvendigvis gi endret flora og fauna
     (Dag O. Hessen Natur 195 2008)