Det Norske Akademis Ordbok

funga

funga 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; fungaen, fungaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fungaen
ubestemt form flertall
fungaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fu´ŋga]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til latin fungus 'sopp', etter mønster av flora og fauna
BETYDNING OG BRUK
mykologi
 soppverden innenfor et bestemt område eller et bestemt tidsrom
EKSEMPEL
  • flora, fauna og funga
SITATER
  • det [hadde] ikke regnet på 3–4 måneder, bortsett fra et par skurer i begynnelsen av september. Vegetasjonen og fungaen bar preg av dette
     (Blekksoppen 1997/nr. 73/41)
  • sekksporesoppene og stilksporesoppene dominerer i dag landjordas funga
     (Naturen 2000/nr. 4/180 Klaus Høiland)