Det Norske Akademis Ordbok

fatalist

fatalist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fatalisten, fatalister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fatalisten
ubestemt form flertall
fatalister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fatali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk fataliste; jf. fatal og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
særlig filosofi og teologi
 person som tror at det som skjer, er uavvendelig forutbestemt
; tilhenger av fatalismen
SITATER
  • da han er fatalist, vovede han sig ikke, af frygt for at døe, den tredie gang
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre I 22 1855)
  • [forbryteren] havde ikke mælet et ord siden arrestationen. Fatalistens absolute ligegyldighed var over ham
     (Lys og Skygge 1908/nr. 2/32 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Den Dødes Værelse»
  • han er fatalist indtil det uanstændige, hvilket vil si uten vilje
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 25 1929)
  • jf. tittelen på tegneserien
     
    Optimisten, Pessimisten & Fatalisten
     (Christopher Nielsen 1995)
  • Spengler var fatalist – han hevdet at den vestlige sivilisasjonen gikk mot sin uunngåelige ende, og han trodde fullt og fast på sine egne undergangsprofetier
     (Christopher Hals Gylseth … seg selv til det ytterste 188 1997)
  • «Jeg dør når jeg dør,» sa han og var fatalist. «Gud lar meg nok leve så lenge det har en mening.»
     (Sissel Lange-Nielsen Rød engel 248 2001)
  • når alt kommer til alt, er jeg blitt fatalist. Får jeg en god idé noterer jeg den aldri ned lenger
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 97 2004)