farre
substantiv
BØYNINGen; farren, farrer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
farren
ubestemt form flertall
farrer
UTTALE[fa`r:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
omstreifer
; fant
SITATER
-
de vil se «skjebelige» ud, og ikke som fark og farre
-
vi kjenne det lufte farre paa lang lei!